For noen år siden var jeg en utadvent, positiv og livlig jente. Jeg gjorde det bra på skolen -ikke blant de beste, men bra nok. På ungdomskolen var jeg ansett som nerd. På vgs ble jeg på et eller annet magisk vis populær og sett opp til av venner. Jeg hadde en kjæreste jeg hadde vært sammen med i flere år. Da jeg ble 19år flyttet jeg ut hjemmefra til en stor by og begynte på høgskolen i full tro om at dette skulle bli en fantastisk opplevelse. Plutselig stanset livet mitt helt. Karakterene falt, kjæresteforholdet ble slutt. Vennene mine flyttet til andre steder i landet. Jeg var plutselig nesten helt alene og identitetbilde av meg selv raknet. Kroppen min ble fylt av en evigvarende panikkangst. Jeg klarte ikke lenger å møte opp på skolen og barrikaderte meg inne i min egen leilighet.
